«Kunsten å ferdes uten mål» – analog kortfilm av Andreas Nordberg

Filmregissør, Andreas Nordberg, ønsket å lage en analog film som fanger en dypere forbindelse med naturen. Nærtur og turer uten «mål og mening» er helt i vår ånd, og dette prosjektet ønsket vi å støtte. Sammen med Harvest, Amundsen og Jerven har Revir fått gleden av å ta del i dette filmprosjektet. Resultatet kan du se nederst.

Harvest-boka «Året i skogen» (2014), skrevet av Torbjørn Ekelund, handler om tolv ensomme overnattinger i skogen, en i hver av årets måneder. Den er tuftet på tanken om at man ikke trenger å dra langt for å ha store naturopplevelser. Filmregissør Andreas Nordberg ville fange denne samme magien på film.

Det skal sies at boka «Året i skogen» har betydde mye for noen av oss på Revir. Den ble lest fra soveposen, langt ute i Nordmarka en iskald vinternatt i desember 2017, på nettopp en sånn tur – en nærtur uten mål og mening. Den beskrev billedlig hvor enkelt et friluftsliv kan være, men like fullt med verdifulle naturopplevelser. Da Andreas ville lage en film om denne typen friluftsliv var det ingen tvil om at vi ville være med på dette.

Øyeblikkene uten umiddelbar hensikt
– Vi var heldige nok til å samle et bemerkelsesverdig talentfullt team, alle drevet av en lidenskap for filmkunsten. Alle involverte hadde stor kunstnerisk frihet, og jeg mener at dette gjenspeiles tydelig i historiefortellingen, bildene, musikken og lydsporet, forklarer Andreas.
– Friluftslivet er truet. Vi har erstattet tilstedeværelse med mål. Vi skynder oss et sted, vi kalkulerer tiden. «Kunsten å ferdes uten mål» handler om å oppdage en dypere forbindelse med naturen. Øyeblikkene uten umiddelbar hensikt, bortsett fra å forme vår egen karakter og reisen vår.

«Kunsten å ferdes uten mål» er filmet gjennom ett døgn i Nordmarka i slutten av mai. Med analog film, ikke digital.

– Denne metoden er basert på ekte kjemiske og fysiske reaksjoner. Når lyset treffer filmen, registrerer den de elektromagnetiske strålene og brenner dem bokstavelig talt inn i filmrullen. Dette gjør at øyeblikket blir fanget på en genuin måte, som om filmen låser inne selve lyset. I denne levende prosessen blir hver eneste bildecelle et vitnesbyrd om øyeblikket, og hver eneste rute brenner seg inn med sitt eget lys, og sin egen fortelling, avslutter regissør Andreas Nordberg.