LARS OG LARS - HVA BETYR PRIKKENE?

LARS OG LARS - HVA BETYR PRIKKENE?

Prikker og andre personlige preg hos laks og ørret! Et foredrag med Øyvind Øverli fra Norges Veterinærhøgskole. 

Sted: Revir Oslo
Dato: Tirsdag 21. november
Tid: 19.00 - 21.00

BILLETTER

FØLG EVENTET PÅ FACEBOOK

Ingen som har fisket laks eller ørret, eller bare sett disse fiskene i død tilstand i fiskedisken, kan ha unngått å legge merke til de karakteristiske svarte prikkene i den ellers gjerne blanke eller lyst gulbrune huden på siden av fisken.

Prikkene består av fargestoffet melanin, samme pigment som gir pattedyr som sebra, tiger og leopard sine kontrastrike fargetegninger.

Kjøttmeisen med sin karakteristiske svarte bryststripe er et annet eksempel, og via denne mye studerte fuglen kommer vi inn på temaet individuell variasjon. Det er nemlig slik hos kjøttmeis at hannene med bredest bryststripe også er de sosialt dominante individene, som jager de andre vekk fra matbrettet.

Fenomenet er grundig publisert og studert, men kan observeres i det daglige av alle som tar seg tid til sysselsetningen å mate småfugler om vinteren. Likedan er det hos for eksempel løver, han med svart manke er sjefen blant hannene.

Kan det forholde seg likedan hos fisk? At prikkene er utmerket kamuflasje vet vi, men antallet og størrelsen på prikkene varierer også sterkt mellom ulike eksemplar av laks og ørret. Det kan man slå fast ved en rask tur til bekken, eller den nevnte fiskedisken.
At pigmenteringen signaliserer en rekke andre karaktertrekk ved individet er kanskje ikke så kjent for mange.

Dette foredraget vil handle om hva vi har lært gjennom 10 års forskning på prikker hos laksefisk. Det har vist seg at prikkene inneholder overraskende mye informasjon om individet: Fisk som er følsomme for endringer i miljøet og mottagelige for stress og parasitter har som regel få og små prikker. De taper i kamp om territorier og sosial dominans, og har generelt høyere nivåer av «stresshormonet» kortisol.

Det er fristende å si at siden laksefiskene ikke har internett så bærer de facebookprofilen med seg på utsiden av kroppen, men strengt tatt vet vi ennå ikke om fiskene selv sjekker hverandres prikker.

I hvilke miljøer det kan være en fordel med en «følsom» personlighet vet vi heller ikke, her er det muligheter for mange spennende felles samarbeidsprosjekter mellom fiskere og forskere. Det hører til historien at prikkmønsteret er arvbart og individuelt, og det er utviklet maskinvare som kan kjenne igjen flere tusen individer gjennom hele livet basert på mønstre i prikkenes konstellasjoner.

Velkommen til foredrag og diskusjon rundt melaninets mange mysterier!


Også i SISTE FRA MAGASINET

Hvem er denne karen, med skjegg og lue på?
Hvem er denne karen, med skjegg og lue på?

Siden ny-åpningen av Revir i Hegdehaugsveien har tusenvis av kunder spurt seg følgende spørsmål: «Hvem i all verden er den staute, blide karen som tar imot her denne trivelige sjappa?» Fortvil ikke lenger alle dere som spør, vi er glade over endelig å kunne presentere vår butikksjef VEGAR RUUD for venner av Reviret.
Les mer
HARRFISKE: Men fluefiskesesongen var ikke over!
HARRFISKE: Men fluefiskesesongen var ikke over!

Norske fluefiskere har det som regel ganske greit. Fra isen sprekker til midten av september kan man stort sett vime rundt i skog og mark med fluestanga parat og treffe på en vakende ørret uten å måtte ha Fetter Anton-aktig flaks eller spesielle egenskaper.
Les mer
TOPPKNYTT MEITESTANG 6,3m
TOPPKNYTT MEITESTANG 6,3m

I en tid hvor alt går på høygir og i en verden hvor teknologien har kommet milevis er det ofte deilig å finne tilbake til det enkle. Det nostalgiske. Og hva er vel da bedre enn å ta med seg en toppknytt meitestang og føle litt på den barnslige gleden ved å kjenne et napp for så å dra opp en fisk?
Les mer