Norske fluefiskere har det som regel ganske greit. Fra isen sprekker til midten av september kan man stort sett vime rundt i skog og mark med fluestanga parat og  treffe på en vakende ørret uten å måtte ha Fetter Anton-aktig flaks eller spesielle egenskaper.

Men så er det denne vintersesongen da. 

Noen fluehuer legger pliktskyldig bort flueboksen i September og begynner med andre aktiviteter som fluebinding, maraton løping / tv-titting eller kritisk samlivsterapi for å redde stumpene av husfreden etter en lang sesong. 

Andre gjør som trekkfuglene og søker seg til eksotiske steder som Tasmania, New Zealand, Cuba eller Florida og anerkjenner verken begrepet «fiskesesong», «klimakrise» eller «økonomisk edruelighet» i jakten på neste fisk.

Men, midt mellom disse alternativene lurer det en annen variant. Ikke like anerkjent, omtalt eller opphauset i sosiale medier som gjeve ørretfangster – men for den ihugga fluefisker: et MYE bedre alternativ til økonomisk ruin eller depresjon. Nemlig: HARRFISKE!

Thymallus thymallus som luringen heter på latin er en ferskvannsfisk som trives i elver og finnes over (nesten) hele landet.  Mest utbredt er den i Trysilvassdraget, Glomma og Gudbrandsdalslågen med Mjøsa. Den har greid å surre seg opp i Lesjaskogen og videre vestover ned i Rauma og finnes i Trøndelag, Nordland og Finnmark. 

Den mangler ørretens karakteristiske aggressive utras på fluefiske og har følgelig en litt lavere status som sportsfisk. Men, i motsetning til ørreten som bruker høsten på å gyte og blir dermed fredet (og uinteressert i stort annet en å formere seg) har harren sin gytetid på våren. Så når elva er «tom» for spisende ørret kan harren fremdeles by opp til dans for den ivrige fisker. Iskalde soloppganger (uten å måtte stå opp 04:00), skumringslys gjennom morgendisen, vakende fisk, knitrende bål på elvebredden og folketomme elver som leverer - er det egentlig noe å lure på??

OM FISKE ETTER HARR

Harren står gjerne i vann med litt bevegelse. Den trives godt «i strømmen» og kan være vrien å få øye på da den vaker litt mer forsiktig enn ørret. Fiske etter harr har lange tradisjoner i Norge og det finnes tusenvis av såkalte «sikre tips» for å få fisk. Noen sannheter er riktignok mer sanne enn andre: det er perioder med hugg / vak og masse fisk, men så kan det brått være bom stille i perioder med tilsynelatende like forhold. Ingen vet med sikkerhet hvor, når eller hvorfor det er sånn.  Dette er noe av grunnen til at det heter «fisking» og ikke «henting». Harren spiser det meste. Den elsker fargerike nymfer og hugger etter store tørrfluer, men prøv kast skrått oppstrøms (8-10 meter ovenfor en vakende fisk) med en gullhodenymfe og hev stangen forsiktig idet snøret flyter over der du mener fisken står. Den “stigende nymfen” trigger ofte til hugg. Mindre vrient og minst like effektivt: bind på en «superpuppan»  og la den drifte nedstrøms, idet den svinger når snøret strammer seg hugger det ofte til rett under overflaten. 

Høstfisket etter harr er som regel åpent i elver der den bor og gjennomførbart like lenge som du orker å stå i rennende vann eller isen legger seg.

5 tips til hvordan du gjør harrfiske spennende, behagelig og ikke minst matnyttig:

1. Prøv Tenkara!! 
   Harren er bitevillig og langt mindre sky en ørreten. den hugger der den står og lar seg ikke skremme av en vadende fisker. Prøv det ultralette tørrflue-fisket en toppknytt tenkarastang kan by på og simsalabim: en helt ny dimensjon på jakten etter en art du ikke visste kunne gi deg en kjempefight!!
   
   
2. Ull er gull
   Elva er kald, kle deg deretter! MINST to lag ull under vaderne + en ekstra tjukk raggsokk utenpå vaderen. Lån vadestøvlene til en kompis med større føtter eller invester i et «vinterpar» som er en størrelse eller to større en normalen din
   
   
3. Frosne fingre fanger få fisk
   Fingervanter i neopren eller ull er et must-have på høsten. Harren er litt slimete og etterlater seg en umiskjennelig lukt av fisk etter litt håndtering. Velg ENTEN et par hansker som tåler vask, eller vær ekstra nennsom med håv og kroktang for å unngå at hanskene blir «engangs».
   
   
4. Bål, baby
   Harren er gjerne litt mer stasjonær og flokk-preget enn ørret. Har du først funnet en vakende fisk er sjansen stor for at det er flere på samme sted. Ta deg derfor tid til å finne en base camp ved elven, gjør opp et bål på stedet og kos deg med å fiske / varme deg ved bålet og unngå å bli stående i elva til neglespretten setter punktum for dagen. Fisker dere flere sammen er dette den mest sosiale og inkluderende formen for fluefiske som finnes.
   
   
5. Ikke vær lat – harr er mat
   Harren er en dypt underkjent matfisk. Den lar seg ikke sammenligne med ørret til røyking eller steking fordi den er mye mindre feit i kjøttet – men nettopp derfor må den behandles annerledes. Den tåler mye mer saus og krydder enn mange andre klassiske fiskearter, taper seg dessverre en del med frysing, så spis den fersk.
   
   Her er en variant med sennep og rødløk du bør teste:

Rens harren og skrap den ren for skjell ved elva. Dette er noe klin som ikke hører hjemme på kjøkkenet! Beregn ca én fisk a 4-500 gram per person. Du trenger også rødløk 1litt salt,  pepper (rosé er best, men sort / hvir går fint) 1dl fløte pr. person 1 ss fransk sennep pr. person + litt krydder (persille eller koriander er godt) og gjerne litt sitron og kapers om mulig. Fremgangsmåte: Bland fløte, sennep og hakket rødløk og la det koke i noen minutter, sleng i noen kapers om du har. Fileter fisken eller fjern hode, hale og finner og salte / pepre i buken. Legg i den fileterte og krydrede fisken og la alt trekke i ca. 10 minutter. (Tiden kan variere noe av fiskens størrelse, den er ferdig når kjøttet slipper taket i beina). Smak til på slutten med litt sitron og mer salt. Server denne retten med kokte poteter og dill og gjerne noen kokte erter.

Skitt fiske!