2 min lesetid

Andre oppdatering fra Kristine som går den 4279 km lange stien The Pacific Crest Trail, fra den meksikanske grensen til Canada.

EN VAKKER, KREVENDE HVERDAG
Nå har jeg vært på the Pacific Crest Trail i en måned, på en måte føles det som om jeg har vært her i flere, og på en annen måte føles det som om jeg nettopp kom. Dagene begynner å gå litt i ett og vandringen føles mer og mer som en rutine, noe jeg gjør mesteparten av dagen, rett og slett en hverdag. En veldig vakker og fysisk krevende hverdag.

pacific crest trail

NOE NYTT RUNDT ETHVERT HJØRNE
I går krysset jeg 300 mile marker (480km), det vil si at jeg snart er halvveis i ørkenen-seksjonen av the PCT. Noe av det som har vært mest overraskende med ørkenen som er hvor kupert det er. Hvor ofte vi er oppe i fjellkjeder der det er snø, furuskog og bjørner, og hvor kaldt det kan bli.

Det er utrolig vakkert her og man blir daglig inspirert til å gå mer, lengre og fortere. Det virker som stien har en tendens til å belønne deg for strevet også. Rundt ethvert hjørnet eller topp er det noe nytt og spennende: blomster, utsikt, foss, rev, og man blir stående og beundre med et smil om munnen.

UTSTYRET SITTER SOM DET SKAL
De største utfordringene mine er å ikke bli skadet og passe på hvor neste vannkilde er. Ellers går alt litt av seg selv. Utstyret jeg har med meg på tur har vist seg å være ganske passende, jeg har bytta ut et par småting, ellers har det meste vært på plass.

pacific crest trail

AVOKADOAVHENGIGHET
Jeg har to antrekk: ullundertøy til å sove i, gå-tøy som består av shorts og SPF skjorte. Ellers har jeg et telt, liggeunderlag, quilt (les: sovepose), en kjele, brenner, en kopp, tre par sokker, to truser, dunjakke, regnjakke, lue og votter + litt smårask. Alt kommer på rundt 5 kg sammen med ryggsekken.

Mat og vann veier mest, mest fordi jeg ikke klarer å holde meg unna avokadoer fra California. Til sammen pleier sekken min å veie mellom 10-15 kg.

pacific crest trail