BÅLSESONG – HVORDAN LAGE DET PERFEKTE TURBÅLET

Bålet er en essensiell del av den gode turopplevelsen, og fungerer som et samlingspunkt, et sted for matlaging og ikke minst en behagelig varmekilde. Kunnskapen om hvordan man skal tenne et godt bål er noe alle turentusiaster bør besitte, og ikke minst beherske.

MEN FØRST – BÅLFORBUDET
Mellom 15. april og 15. september er det generelt bålforbud i Norge. Da er det normalt ikke tillatt å tenne bål, engangsgriller, bålpanner og annen åpen ild, i skog og utmark uten tillatelse fra kommunen.

Det er likevel tillatt å gjøre opp ild/tenne bål der det åpenbart ikke kan begynne å brenne. Med dette menes for eksempel at det ligger snø på bakken, eller at det har vært mye nedbør over lang tid. Det er viktig å huske på at gnister kan fly langt, og at selv om det er vått og fuktig der man tenner bål, kan det være svært tørt i nærheten ...

Les mer om bålforbudet hos
NORSK BRANNVERNFORENING

Meteroliogisk institutts
SKOGBRANNSFAREINDEX

GENERELLE RÅD FOR BÅL I SKOG OG VILLMARK:

• Respekter det nasjonale bålforbudet 15. april til 15. september
• Ikke tenn bål i skog og utmark i denne perioden, utmark er all udyrket mark, skog, fjell og strandområder, inkludert øyer.
• Følg med på skogbrannvarselet og følg rådene fra ditt lokale brannvesen, i perioder uten nedbør øker skogbrannfaren raskt. Særlig tidlig på våren før gresset blir grønt, kan brannfaren være ekstrem. Følg med på skogbrannfareindeksen til Meterologisk Institutt. Merk at det kan være store lokale variasjoner.
• Bruk godkjente bålplasser hvis du skal tenne bål, du finner info om hvor de er på din kommunes nettsider.
• Tenk over hvor du plasserer bålet i forhold til nærliggende brennbart materiale
• Vær obs på vindretning og vindstyrke
• Unngå å brenne materiale som gir gnister, det er materiale som papir, bartre, lyng og lignende.
• Forlat aldri bålet før du er sikker på at det skikkelig slokket, å gå fra et brennende bål kan regnes som uaktsomhet og være straffbart.
• Du kan grille i egen hage, men det skal ikke være til sjenanse for naboene
• Unngå bruk av engangsgriller, hvert år er de årsak til flere gressbranner, og de forsøpler.

Selv utenfor bålforbudstiden er det naturligvis all grunn til varsomhet.

TEKST: JACOB WEISÆTH
FOTO: JACOB WEISÆTH, EINAR PFEIFFER OG LEMMEL KAFFE

Vi har invitert knivslipe-aficionado, bushcraft-entusiast og speider Jacob Weisæth fra Skarp slipeverkstedtil å fordype seg i det perfekte turbålet. Her er det litt av hvert å lære.

Hva slags bål?
For å kunne lage det perfekte bålet, er det alltid lurt å først tenke: «Hva vil jeg oppnå med bålet, og hva slags bål er best egnet i min situasjon?»

Alle bål er nemlig ikke like, og enkelte båltyper kan utføre en oppgave mer effektivt enn andre. Skal man ligge under åpen himmel med et bål som brenner hele natten, vil antagelig nying og berberbål være best egnet. Skal du derimot bare ha et lite bål for å koke vann, kan stjernebål, pyramidebål eller et lite triangelbål være både raskere og enklere. Å forstå de forskjellige båltypene, vil gjøre det lettere å lage det riktige bålet for din situasjon. I tillegg bør man kjenne til bålets fire faser.

Opptenning
Her benytter man kun de minste kvistene, never, tyriflis og kvaebiter for å få en solid flamme man kan bygge videre på.

Oppbygging
Her legges det på kvister og tynn ved (opp til 1-2 fingerbredder i tykkelse), slik at flammene får noe mer å gripe tak i og «vokse» i.

Vedlikehold
På dette stadiet mater man bålet med kraftigere vedkubber, og bålet kan brenne i en lengre periode uten tilføring av mer ved.

Slukking
Bålet slukkes grundig, og bålplassen ryddes slik at nestemann også kan ha en god bålopplevelse.

Vedsamling
Alle bål begynner med prosessen med å samle opptenning og ved. Ved å vite hva du bør se etter kan du spare en hel del tid og energi, noe som pleier å være ganske greit i enden av lang marsj. Mye av opptenningen både kan og bør samles mens man går, gjerne under pauser, men også hvis dere skulle passere en god kilde til opptenning mens dere går. Ved å gjøre dette sparer dere tid når dere kommer fram, spesielt hvis det kanskje er vanskelig å finne god opptenning akkurat der. I tillegg gir det opptenningen lengre tid til å tørke, noe som aldri er en dårlig ting.

Opptenning som lønner seg å se etter er blant annet:

Never
Bjørkenever er noe av den beste opptenningen det er mulig å finne, og er generelt lett tilgjengelig i all skog hvor det er løvtrær. Bjørka har tre lag med bark, hvorav never utgjør de to ytterste. Unngå den innerste, brune delen av barken, da den generelt brenner dårlig. Selve neveren har to lag. Ett meget tynt og skjørt lag ytterst som antenner lett, men brenner opp fort, mens det kraftigere laget innenfor brenner lengre og varmere. Never er tilnærmet vanntett, og vil fungere selv om det er fuktig

Tyri
Tyri er treverk av furu med en høy konsentrasjon av kvae i treverket. Det antenner lett selv om det er fuktig, og brenner varmt og godt. Tyri kan som regel finnes i gamle furustubber, eller i den innerste delen av døde furugreiner. Det kan også finnes i greiner hvor treverket er skadet (f. eks. brukket grein). Se etter tørre, døde greiner av furu som er vinklet oppover på stammen. Sag, hogg eller brekk så nærme stammen som mulig for best mulig resultat, men pass på så du ikke skader friskt treverk. Treverket vil føles «tykt» og «fett» når man skjærer i det, og vil ha en rødlig farge der det er mest tyri.

Kvae
Kvae fra gran eller furu er som regel lett tilgjengelig overalt hvor det er barskog, og krever generelt lite arbeid å finne. Mange grantrær har sår i stammen hvor det har rent ut massive mengder kvae som har blandet seg med barken, og biter av dette kan ofte lett brekkes av mens man er på farten. Dette ser ofte ut som små, knudrete klumper på stammen. De antenner ikke like lett som tyri eller never, men hvis man har en liten, stabil flamme vil det som regel ta fyr etter kort tid. Kvaebiter brenner varmt og lenge, og kan sikre bål under nærmest alle forhold.

Granris
Granris er små, tørre, døde kvister man vanligvis kan finne nederst på mindre grantrær. De er ofte skjermet for regn og snø av de overhengende greinene, og er derfor som regel tørre og fine. Et kjennetegn er at de brekker meget lett, og med en litt «sprø» lyd.

Ved
Når det kommer til å se etter ved, er det flere ting som spiller inn. Ligger veden på bakken? Da er den som regel fuktig, og vil dermed brenne dårligere. Hva slags treslag er det? Gran og furu brenner lettere enn bjørk, men ikke like varmt. Det er som regel også lettere å finne god granved enn god bjørkeved, men granveden vil ikke brenne like lenge som bjørka og vil også sprake adskillig mer enn både bjørke- og furuved. Generelt vil de fleste stående, døde trær være noenlunde tørre, og dermed ok til ved. Samle alltid litt mer ved enn du tror du trenger.

Bålets oppbygning
Når veden er kløyvet og sortert i henhold til bålets tre første faser, kan man begynne å bygge selve bålet. Det vil ofte lønne seg å lage en enkel plattform under bålet, spesielt når bakken er våt eller dekket av snø. Platformen kan konstrueres av ikke-optimal ved, f. eks. fuktige kvister eller kubber. Disse vil isolere bålet fra den kalde og våte bakken i starten, og vil etter hvert omdannes til en fin glohaug i bunnen av bålet.

Triangelbål
Båltypen som beskrives her er noe jeg kaller triangelbål, og er en heller unormal båltype som kan minne om en krysning mellom det klassiske pagodebålet og et pyramidebål. Båltypen er effektiv med tanke på rask tenning, og krever forholdsvis lite vedlikehold når bålet først er tent. Om bålet er bygget riktig, vil de første tre fasene raskt ordne seg selv etter tenning. Dette bålet kan lages i alle størrelser, og vil raskt gi et bål som egner seg til matlaging, vannkoking eller kveldskos.

Kombinasjonen av opptenningsmateriale innerst blandet med «oppbyggningsved» og vegger av «vedlikeholdsved» gjør at denne båltypen «mater» og vedlikeholder seg selv i en periode etter opptenning. Dette frigjør deg fra å sitte og passe på bålet i de minuttene det ville ta for mange andre bål å nå vedlikeholdsstadiet, hvor det ikke lenger er nødvendig å aktivt tilføre mer oppbyggningsved.

Et overlappende triangel
Begynn med å legge tre av de større, kløyvede kubbene i et overlappende triangel, som vist på bildene over. Den indre diameteren trenger ikke være spesielt stor, da det tilsvarer adskillig mere opptenning som må samles. Eventuelt kan man lage et stort triangel med et mindre inni, og på det viset utvide bålet.

Når triangelet er konstruert fylles inniden med opptenning, fortrinnsvis never og granris, som begge tar opp ganske mye plass. Når triangelet er fylt, bygger man veggene høyere ved å stable veden på samme vis oppover, ørlite grann smalere for hver gang. Samtidig fortsetter man å legge opptenning og småved på innsiden, og til slutt kan man legge noen biter med kvae på toppen av det hele. Dette vil smelte når det brenner under, og den rennende kvaen vil hjelpe veden med å ta fyr.

Utvid med utvendig triangel
Tenn på i bunnen av bålet, og la flammene klatre. Ganske snart vil bålet brenne godt nok til å lage mat eller koke vann. Konstruksjonen bør gjøre så bålet i stor grad greier seg selv, og man bør ikke behøve å tilføre noe særlig kvist eller småved etter tenning.

Når flammene har fått ordentlig tak, kan man begynne å lene ved opp langs sidene av bålet. Hvis ønskelig kan man nå begynne å bygge et større triangel omkring det første, for å få et større bål.