GRØNN DØD I NORSKE OPPDRETTSMERDER

Årlig forsvinner omlag 60 millioner rensefisk i norske oppdrettsmerder, ca 150.000 enkeltindivider hvert eneste døgn.

DATO: TORSDAG 13. FEBRUAR 2020
KLOKKESLETT: 19.00
STED: REVIR // HOTELL CLARION FOLKETEATERET (LOUNGE 7. ETG).
PRIS: 100,-
BILLETTER: KJØP HER

RENSEFISKENS SKJEBNE
Det som omtales som en grønn, miljøvennlig og sunn nyvinning for å bekjempe lakselus blant oppdrettere og biologer, har utviklet seg til å bli et systematisk massedrap på fiskearter som defineres som husdyr og kommer inn under dyrevernloven.

På Lars og Lars-kvelden torsdag 13. februar vil Trygve Poppe (professor emeritus) holde foredrag om hvilken skjebne millioner av rognkjeks og andre leppefisker møter når de settes ut i oppdrettsmerdene langs norskekysten. Det er en grotesk historie om hvordan knapt ett eneste individ overlever.

HVILKEN FUNKSJON HAR RENSEFISKEN I ØKOSYSTEMET
Rognkjeks, berggylte og bergnebb regnes blant havets rensefisker. Da lakselusproblemet for alvor dukket på 1990-tallet, kom ideen om å bruke disse artene til å rense innsiden av merdene og spise laksedreperen - lusa.

De første forsøkene virket lovende, men kjemikalier viste seg å gjøre en bedre jobb. Lakselusa utviklet resistens mot de kjemiske metodene. Bruken av rensefisk fikk dermed en ny vår, og de siste ti årene har norskekysten blitt støvsugd for leppefisker og rognkjeks av fiskere, som heller leverer godt betalte rensefisk i levende tilstand enn å fange tradisjonelle arter.

• Men markedet er så enormt at norsk villfisk ikke er nok. De importeres fra Sverige, og de produseres også i egne oppdrettsanlegg (rognkjeks).
• Hvilken funksjon har disse fiskene i økosystemet i havet og hvilken innvirkning har
• det når de overfiskes og delvis forsvinner?
• Hvor og hvordan fanges de, og hva skjer med dem når de blir flyttet fra fangststedene til merdene?
• Spiser de lus som sitter fast på oppdrettsfisken? I så fall; hvordan gjør de det? Har de andre rensefunksjoner i merdene enn å spise lakselus?
• Hvordan kan myndighetene godta fortsatt bruk av en rensemetode hvor dødeligheten til de som gjør jobben er nærmest 100%, og hvis effektivitet er svært omdiskutert?

Vitenskapskomiteen for mat og miljø (VKN) kom nylig med en rapport om risikoen ved import og oppdrett av rensefisk. Hovedpunktene vil bli lagt fram av seniorforsker Tor Atle Moe (NINA), og vi jobber med å få representanter fra Mattilsynet og Miljødepartementet til å komme for å legge fram myndighetenes syn.

Biomar er storprodusent av foret som brukes i norske oppdrettsanlegg. Slik beskrives bruken av rensefisk på deres hjemmesider:

”Biologisk avlusning med rensefisk er fremtidsrettet og representerer kontinuerlig, forebyggende behandling av lakselus. Etter en sped start med bruk av villfanget leppefisk, ser vi i dag at oppdrett av rognkjeks øker mest som tiltak mot lakselus ... Rensefisk er visse fiskearter som bl.a. spiser lus av oppdrettsfisken. Rensefiskene lever fritt i naturen. Artene fangstes og oppdrettes for å kontrollere lakselus i oppdrettsmerdene på en kjemikaliefri, biologisk måte. Under de rette betingelser representerer dette en effektiv form for biologisk avlusning som kan spare miljøet for kjemikalier og oppdretteren for store kostnader.”