FERSKVANNSFISKENS MATFAT DEL I : KREPSDYR, FETT OG FARGE.


På årets første Lars og Lars -kveld i Reviret skal vi ut i de frie vannmassene og se nærmere på basisføden til laksefisker og andre arter; insekter og småkryp som fiskere sjelden snakker om, selv om de kan være ørretens viktigste byttedyr.

DATO: TORSDAG 23.01.2020
KLOKKESLETT: 19.00
STED: REVIR AVSTIKKER - FOLKETEATERPASSASJEN, OSLO
PRIS: 100,-
BILLETTER: KJØP HER

• Hvorfor blir fisk rød i kjøttet av å spise krepsdyr og hvilke småkryp danner fargen? Ørret med rødt kjøtt og brune, sure myrtjern virker som en motsigelse. Stemmer det, og er det slik at kjøttfargen vitner om kvaliteten?
• Marflo, eller grunnåte, er en tangloppe og en nøkkelart i et godt ørretvann. Hvor finnes den og hva skal til for at den trives? Hvilke deler av året er den mest eksponert for fisken? Blir ørreten like selektiv på marflo, som den kan bli på døgnefluer eller fjærmygg? Hvordan og når fiskes en marfloimitasjon?
• Hvilke andre krepsdyr er interessante for en imitasjonsfisker?
• Hvis man åpner en ørretmage, finner man av og til en geleformet grøt. Hva er det.
• Mange har vært inne på tanken å flytte eksempelvis marflo til vann og vassdrag den ikke finnes. Hvilke premisser skal til for å lykkes og hvilke erfaringer er gjort med liknende forsøk?

Dette er noen av spørsmålene som tas opp i foredraget til Jens Petter Nilssen, som siden 1972 har forsket på krepsdyr (ferskvann, brakkvann, saltvann), forsuring, eutrofiering (næringsanrikning) og akvatisk økologi.


Tegninger av G.O.Sars - norsk havforsker og zoolog, mannen som skjønte de store sammenhengene.

Mer:
Dyreplankton spiller en stor rolle som føde eller som et ledd i næringskjeden for de fleste arter fisk og sjøpattedyr. Ordet plankton kommer fra det greske ordet planktonos - "som driver omkring".

Dyreplankton omfatter alle former for vannlevende dyr som driver fritt omkring i vannmassene. Men mange former foretar vertikale vandringer, vesentlig stimulert av endringer i lysforholdene.

Vannlopper er små krepsdyr, 0,2- 10 mm lange. De har antenner som likner armer. På hodet har de et stort, mørkt øye, som fanger opp lys.

Dafnier er ca. 1- 2 mm lange og finnes i alt fra små dammer til store innsjøer. De blir regnet som de typiske vannloppene, og er svært vanlige i dyreplanktonet sommer og høst. De er viktige for fisken i mange vann.

Tegninger av G.O.Sars - norsk havforsker og zoolog, mannen som skjønte de store sammenhengene.

Vannlopper, Daphnier og linsekreps, Gammarus og ferskvannstanglopper. Insektsnavn mange av oss har hørt i en eller annen fishy sammenheng men har lite forhold tilette er noen av de mer enn 1000 småkryp med stor utbredelse i ferskvann her til lands.

Dafnier er en gruppe vannlopper med 4-6 beinpar. De svømmer med det andre av to par følehorn. De blir opp til 5 mm lange, og foretrekker næringsrike tjern og dammer, hvor de lever av planteplankton. Den holder seg helst i store flokker. Den får oksygen fra vannet med gjeller.

Vannlopper, hører til underorden Cladocera i klassen bladfotinger blant krepsdyr. De er av stor betydning for næringskjeder i ferskvann.